14 jan Ideell sektor må styrkes i kampen mot utenforskap

Fra venstre:  Ellen Bachmann – Batteriet, Katrine Blindhemsvik – Aleneforeldreforeningen, Carl Eliassen – Marborg. Rabia Musavi – LIN, Leni Hemminghytt Rønbeck – KREM. Statsåd Anniken Hauglie, Anne Rita Andal – Leieboerforeningen, Caroline Bækkelund Ellingsen – Batteriet.

Mandag 7. januar møtte representanter for sosialt og økonomisk vanskeligstilte i Norgearbeids- og sosialminister Anniken Hauglie, for å gi innspill til statsbudsjettet 2020. Innspillet fra Leni Hemminghytt Rønbeck i KREM var klart. – Ideell sektor og sosiale entreprenører har mye å bidra med i kampen mot arbeidsledighet og utenforskap, og deres arbeid må styrkes.

Skrevet av Anam Javaid

Finansministeren sa da hun la frem budsjettet for 2019: «Vi må bruke de gode tidene til åsikre et bærekraftig velferdssamfunn.» Rønbeck mener at Staten gjennom å investere i effektive og innovative tiltak nå, kan spare utgifter i fremtiden. Hun oppfordrer derfor Regjeringen til å øke tilskuddsrammen gjennom å opprette en egen tilleggspott på 100 millioner øremerket samarbeid på tvers av privat, offentlig og sosiale entreprenører til prosjekter og organisasjoner som arbeider med å bekjempe fattigdom. – Det er behov for kontinuerlig forbedring og innovasjon, og prosjektene som mottar tilskudd over post 70 i kap 621, tilbyr nettopp dette. De bidrar med kompetanse, arenaer og kostnadseffektive og brukernære løsninger, sier Rønbeck.

Rønbeck ønsker seg også at mottakere av tilskudd tydeligere forplikter seg til å samarbeide innenfor rammene av inkluderingsdugnaden som regjeringen har tatt initiativ til. – En dugnad er per definisjon frivillig. Vi ser samtidig behov for økt formalisering av samarbeidet. Vi foreslår derfor at tildeling av tilskudd forutsetter forpliktende samarbeidsavtaler mellom flere aktører på tvers av sektorer. Dette for å stimulere til samhandling, bruk av nye metoder og utvikling av lokale modeller med overføringsverdi til andre kommuner/bydeler, fortsetter Rønbeck.

Lønnet arbeid er både målet og virkemiddelet i velferdspolitikken
Det er bred enighet om at arbeidsdeltakelse er viktigst i kampen mot fattigdom og utenforskap. Dette forutsetter imidlertid reell tilgang til arbeid også for marginaliserte grupper som befinner seg utenfor arbeidslivet. Mange av dagens tiltak er for lite målrettede og bidrar til å ineffektiv utnyttelse av offentlige midler og ressurser. – Lønnet arbeid er et mål, men også et virkemiddel. Vi erfarer at alternative innganger til lønnet arbeid i kortere eller lengre periode er svært effektivt både her og nå og for mer varig arbeidsdeltakelse, sier Rønbeck.

I sin politiske plattform skriver Regjeringen at den vil «Bedre betingelsene for ideelle organisasjoner og sosiale entreprenører slik at de kan bidra til å løse sosiale utfordringer i samfunnet, særlig ved å få flere inn i arbeidslivet.» Rønbeck mener at det er en god investering å satse på sosial innovasjon for å oppnå gevinst for enkeltindividet og samfunnet som helhet. Ideell sektor og sosiale entreprenører er særlig egnet for å organisere og iverksette tiltak knyttet til sosial innovasjon, ikke minst på grunn av sin nærhet til mennesker som står utenfor arbeidslivet.

– Sosialt entreprenørskap er et verktøy for innovasjon i offentlig sektor og bidrar til kostnadseffektive løsninger. De bidrar i tillegg til å skape nye arbeidsplasser, ikke bare formidle eksisterende, forteller Rønbeck.

Behov for formalisering av samarbeidet
Regjeringens inkluderingsdugnad skal bidra til økt arbeidsdeltakelse. En av de tre hovedsatsingene er å styrke mulighetene for opplæring slik at flere kvalifiseres til arbeid.

– Oslo kommune inspirer med sin tilskuddsordning på 10 millioner kroner øremerket prosjekter som skaper varig arbeid for unge i bydel Søndre Nordstrand og Gamle Oslo. Gjennom innsatsen tilrettelegges det nyskapende og målrettede løsninger, samarbeid med sosiale entreprenører og arbeid og/eller utdanning for flere unge. Satsingen er inne i sitt andre år og resultatene så langt viser at det med lite midler og en relativt ubyråkratisk form kan skapes effekt på flere nivå, forteller Rønbeck.

Kjøkkenproff 2018er et av tiltakene som har mottatt støtte og Rønbeck trekker dette fram som et eksempel på vellykket felles inkluderingsprosjekt i Oslo. – I Kjøkkenproff kombineres interesse for mat med praktisk opplæring innenfor mat- og restaurantfag. De unge er trainee og mottar lønn under opplæring, teoretisk påfyll og har en mentor i bedriften.  De samarbeidende arbeidsgiverne ansetter ut fra et reelt behov for arbeidskraft og kjennskap til kandidatene, forteller Rønbeck.

– Inkluderingsdugnaden har med andre ord muliggjort økt samarbeid mellom offentlig, privat og ideell sektor. De sosiale entreprenører er brobyggere. Effekten og ringvirkningene av samarbeid er svært store på flere nivå, avslutter Rønbeck.

Fakta om Samarbeidsforum og regjeringens kontaktutvalg
Samarbeidsforum mot fattigdom og sosial ekskludering i Norge er et organ for politisk påvirkningsarbeid og består av tolv landsdekkende organisasjoner. Representanter fra Samarbeidsforumet har jevnlige møter med arbeidsministeren og ministerens stab gjennom Regjeringens kontaktutvalg (KU) for økonomisk og sosialt vanskeligstilte. KREM har vært med siden etableringen i 2008 og deltar fast med to representanter.