01 okt Kvinne, våkn opp!

English version below.
Klikk her for lydfil på somali

–Det vi trenger i fremtida er et mangfold av muligheter. Fordi vi har et mangfold av mennesker og et mangfold av behov trenger vi kreative forslag til løsninger. Forslagene kommer fra erfaringer, de er ingen åpenbaringer, og de må prøves ut, forteller Honoratte Muhanzi Kashale, daglig leder i Velferdsalliansen og styreleder i organisasjonen Bibi Amka.

Skrevet av Leni Hemminghytt Rønbeck og Anam Javaid
Foto av Anita Olson Støbakk, MERK Norge AS

Opptatt av sosial urettferdighet allerede i ung alder
Honoratte er født i byen Bukavu i Den demokratiske republikken Kongo. Hun har alltid vært opptatt av å gjøre en forskjell i samfunnet, og allerede i ung alder hadde hun et sterkt ønske om å gjøre noe med det hun oppfattet som urettferdighet i samfunnet. –Det var mye snakk, både på radio, TV og mellom folk, men vi manglet en arena for å systematisere og fremme vår sak, forteller Honoratte, som da hun var ferdig på universitetet i Kongo startet organisasjonen Aksjon for full utvikling av kvinner. Gjennom organisasjonen publiserte de avisen Bibi Amka, som også skulle bli navnet på hennes organisasjon i Norge.

Flyktet fra den store krigen i Kongo
I 1996 startet den første krigen i Kongo. Og i 1998 startet den andre krigen som senere skulle bli kalt Afrikas første verdenskrig, eller den store krigen i Afrika. Krigen og etterspillet skulle ta livet av millioner av mennesker. –Jeg måtte flykte fra krigen og havnet i Norge i 2000, forteller hun. –Det ble en veldig vanskelig start for meg. Alt var annerledes. Jeg var vant til å arbeide og være selvstendig. Plutselig sto jeg på bar bakke og følte meg som et lite barn. Jeg kunne ikke språket, jeg kunne ikke gjøre ting på egen hånd, det var rett og slett kaos, fortsetter hun.

Mange små rammer innenfor den store rammen
Honoratte forteller om hvordan du som nyankommet blir møtt med språk og koder du ikke forstår, og om informasjon som rett og slett havner i søpla. Noen kan faktisk være analfabeter, og det er ikke alltid så lett å innrømme det. –De som kommer til dette landet er mennesker, de må behandles med verdighet. Det betyr veldig mye; hvordan du blir møtt og hva som er fokuset i møte. Selv om vi sier at alle skal behandles likt innenfor rammene vi har, noe som er bra, så må vi se folk for hvem de er. Innenfor den store rammen er det mange små rammer. Det er etter min mening nøkkelen, slår Honoratte fast.

Etter fire måneder i Norge opplevde hun de fleste mennesker mareritt, huset hennes brant ned. Hun var ikke kjent med muligheten for innboforsikring og stod nok en gang på bar bakke. Hun bestemte seg for at motgangen ikke skulle definere livet hennes, og var fast bestemt på å ta styringen i egne hender.

Kvinne, våkn opp!
Erfaringen med å kunne få til endring gjennom organisering gjorde at hun tok kontakt med andre kvinner med innvandrerbakgrunn og startet Bibi Amka (Kvinne, våkn opp!) i 2004. Det er en organisasjon som først og fremst arbeider med innvandrerkvinner og deres familier for å fremme og forsvare deres rettighet til et verdig liv.

–Jeg kan si at vi har vært blant pionerorganisasjonene, spesielt for afrikanere. Vi møtes i en sosial setting, men har også mål om å påvirke politisk. Vi jobber på individnivå med mange ulike tema, som NAV, barnevernet, med inkludering, skape møteplasser forteller Honoratte og fortsetter: –Jeg møtte en kvinne som var kommet i kontakt med barnevernet, som fortalte henne at spedbarnet hennes var underernært. Hun fikk beskjed om å gi barnet morsmelkerstatning og det gjorde hun. Men det ble ingen endring hos barnet. Jeg ba henne vise meg hvordan hun gjorde det, og det viste seg at hun laget en altfor tynn blanding. Småting som dette kan få katastrofale følger for en hel familie.

Syvbarnsmoren Honoratte er ved siden av å være styreleder i Bibi Amka også daglig leder i Velferdsalliansen. Velferdsalliansen er et nettverk for mange ulike organisasjoner som er dannet fra grasrota. –Det er folk med erfaringene som har dannet organisasjoner. Vi jobber mot fattigdom og sosial ekskludering i Norge og i Europa, sier Honoratte.

Trippel diskriminering
Da Honoratte begynte å søke på jobber i Norge var hun optimistisk og hadde høy selvtillit. Hun regnet med at mastergrad og flere års arbeidserfaring var et godt utgangspunkt. Men hun fikk aldri svar. –Jeg følte at jeg møtte trippel diskriminering; som kvinne, innvandrer og innvandrer fra Afrika, sier hun. Men Honoratte er sta, og er en liten rebell som hun selv sier. Hun ga seg ikke og «banket på dører» og tilbød sin arbeidskraft. –Jeg tenkte at det var vanskeligere å avvise en person når du står ansikt til ansikt, sier hun. Til sist lyktes hun og fikk jobb som pleieassistent i hjemmesykepleienog tok etter hvert utdannelse som hjelpepleier ved siden av.

Folk er forskjellige
Honoratte poengterer samtidig at folk er ulike, og har ulike forutsetninger. Noen kommer fra ekstrem fattigdom, noen har store traumer og noen har vokst opp i flyktningeleirer, noen andre vil bare komme til et nytt land for å utforske muligheter. –Jeg vil ikke legge alt ansvaret på den som står utenfor arbeidslivet, inkludering er også et samfunnsansvar. Samtidig ser jeg at vi som innvandrere må vi jobbe med holdningene våre og med egne forventninger til arbeidslivet og samfunnet generelt. Selv om vi har utdanning, kompetanse og erfaring fra hjemlandet må vi akseptere og begynne et sted for å komme inn i systemet, for det er mye vi ikke kjenner til. Det er viktig å kartlegge disse tingene. Hva kan du? Hvordan kan vi bygge deg opp fra det du allerede kan? Hadde dette skjedd i mitt tilfelle ville det spart mye tid og ressurser både for meg og samfunnet.

Tilgang til arbeid
–Hvorfor går ikke offentlig sektor foran som et godt eksempel når det gjelder å ta inn folk som står utenfor arbeidslivet? Hjertesukket fra Honoratte bygger på lang erfaring fra feltet. –Og så tenker jeg det er viktig at arbeidsgivere i privat sektor får en gulrot for å ønske å gi flere som står utenfor en sjanse. De har et samfunnsansvar, ja, men de skal ikke tape økonomisk. Ideell sektor med organisasjonene kan på sin side være en treningsarena for arbeid. Mange trenger det for å komme i gang. Men da må vi ha muligheter for å tilrettelegge. Og det å kombinere språkopplæring med praksis er en mye bedre måte å lære seg norsk på enn i et klasserom.

Spennende og sterke menneskemøter.
I anledning Velferdsalliansens 20-års jubileum er det utgitt en antologi.
Blant bidragsyterne er Vigdis Hjort og Honoratte Muhanzi Kashale.

Wake up woman!

–What we need in the future is a multitude of possibilities. Because we have a multitude of people and a multitude of needs, we need creative solutions. The solutions come from experience not revelations, and they must be tried, says Honoratte Muhanzi Kashale, head of Velferdsalliansen (Welfare Alliance) and chairman of the organisation Bibi Amka.

Written by Leni Hemminghytt Rønbeck and Anam Javaid

Interested in social injustice at a young age
Honoratte was born in the city of Bukavu in the Democratic Republic of Congo. She has always been interested in making a difference in society. At an early age she had a strong desire to do something about what she perceived as injustice in society. – There was a lot of talk, both on radio, television and between people, but we lacked an arena to systematise and promote our cause, says Honoratte. When she graduated from university in Congo, she founded the organisation Action for full development of Women. Through that organisation, they published the newspaper Bibi Amka, which would also become the name of her organisation in Norway.

Escape from the Great War in Congo
In 1996, the first war in Congo broke out. And in 1998, the second war, later called Africa’s First World War, or the Great War in Africa, began. The war and the aftermath would kill millions of people. – I had to escape from the war and came to Norway in 2000, she says. – It was a very difficult start for me. Everything was different. I was used to working and being independent. Suddenly I stood here with nothing and felt like a little child. I could not speak the language and I could not do things on my own, it was simply chaos, she continues.

Many small frames within the big frame
Honoratte tells how newcomers are met with a language ​​and codes they do not understand, and about information that simply ends up in trash. Some may actually be illiterate, which may be difficult to admit. – Those who come to this country are human beings, they must be treated with dignity. It means very much how you are met. Even though we say that everyone should be treated equally within the framework we have, which is good, we must see people for who they are. Within the big frame there are many small frames. In my view, that is the key, Honoratte strikes.

After four months in Norway, she experienced most people’s worst nightmare. Her house burned down. She was not familiar with property insurance and stood once again on bar ground. She decided that this hardship would not define her life, and she was determined to take control in her own hands.

Wake up woman!
Her experience of being able to create change through organisational work put her in touch with other women of immigrant background and she started Bibi Amka (Wake up woman) in 2004. It is an organisation that primarily works with immigrant women and their families to promote and defend their right to a dignified life.

–We have been among the pioneer organisations, especially for Africans. We meet in a social setting, but we also work for political influence. We work on an individual level with many different topics, such as NAV, child welfare, inclusion, creating meeting places, Honoratte tells, and continues: – I came into contact with a woman. Child protection services had told her that her infant was malnourished. She was told to give her child breast milk replacement which she did. But there was no change in the child. I told her to show me how she did it, and it turned out she made an overly thin mixture. Small things like this can have catastrophic consequences for an entire family.

Honoratte, a mother of seven is, next to being chairman of Bibi Amka, also general manager of the Velferdsalliansen. Velferdsalliansen is a network for many different organisations and is formed from the ground up. – People with experiences have created the organisation. We are working against poverty and social exclusion in Norway and Europe, says Honoratte.

Triple discrimination
When Honoratte started applying for jobs in Norway, she was optimistic and had high self-esteem. She thought that her master’s degree and years of work experience were a good starting point. But she never got a response on her applications. – I felt I encountered triple discrimination; as a woman, immigrant and as an African immigrant, she says. But Honoratte is stubborn and is a little rebellious, as she describes herself. She did not give up and «knocked on doors» and offered her services. – I thought it would be harder to reject a person face to face, she says. At last she succeeded and got a job as a nursing assistant in a nursing home. She eventually took education as a nursing assistant.

People are different
Honoratte points out that people are different and have different prerequisites. Some people come from extreme poverty, some have a lot of trauma and some have grown up in refugee camps. Others just want to come to a new country to explore opportunities. – I do not want to put all the responsibility on those who are out of work. Inclusion is also a responsibility for the society. At the same time, I see that we immigrants must work with our attitudes and with our own expectations for the labour market and society in general. Although we have education, expertise and experience from our home country, we must choose a starting point to get into the system, because we may lack knowledge and expertise. It is important to map these things. What can you contribute? How can we build you up from what you already know? Had this happened in my case, it would have saved a lot of time and resources, both for me and the society.

Access to work
–Why does the public sector not go ahead as a good example when it comes to hiring people who are out of work? Honoratte’s sigh of heart is based on extensive experience from the field. – And then I think it’s important that employers in the private sector get rewarded for hiring unemployed people. Yes, they have a social responsibility, but they should not lose financially. The non-profit sector may in turn be a training arena for work. Many needs this to get started. But then the no profit sector must have the opportunity to facilitate. Combining language training with practice is a much better way to learn Norwegian than in a classroom.