29 nov Nordstrand med ny ungdomssatsning

Ungdommer kan ha overraskende lang fartstid i NAV-løpet, og jo lenger de befinner seg der, jo vanskeligere er veien ut. Erfaringer viser at det viktig å komme tidlig i gang med et samarbeid med de unge. På NAV Nordstrand jaktes det derfor etter nye og bedre løsninger. Riktig hjelp til rett tid er i fokus i arbeidet med å hjelpe unge mennesker som sliter med å finne veien ut av NAV-systemet.

‒ Vi så at vi hadde en brukergruppe med ungdommer som hadde prøvd mye forskjellig, men som av forskjellige årsaker ikke fullført, forteller Heidi Trygg, avdelingsleder ved Avdeling Velferd Bydel Nordstrand. ‒ De passet liksom ikke inn og vi fant ikke noe virkelig godt tilbud til de innenfor det eksisterende tiltakstilbudet. Vi måtte gå nye veier.

Mestring og arbeid

Resultatet ble kurset Mestring og Arbeid, som NAV Tiltak allerede hadde som et tilbud til voksne brukere. NAV Tiltak tilbyr egne ungdomsoppstarter. Sammen med tiltaksarrangør har ansatte ved NAV Nordstrand videreutviklet kurset. Den tilpassede oppfølgingen NAV Nordstrand gir bydelens unge ved denne satsingen er det som skiller seg ut fra andre tiltak. Målgruppen er ungdom og unge voksne med lettere til moderate psykiske lidelser. Kurset startet opp med en egen ungdomsgruppe for NAV Nordstrand, første gang i mai i år. Kurset er delt opp i to moduler, og varer i 44 uker til sammen. Første modul er kartlegging av personen og motivasjon, og her snakkes det om vilje til endring, både i gruppe- og i individuelle samtaler. Modul to fokuserer på å få deltageren i arbeid eller utdanning.

‒ Det var en kartlegging av ungdom uten aktivitet. Med de unge i vår portefølje var ofte helsen og psykiske lidelser en utfordring. Da var det veldig positivt med et tiltak som har spesialkompetanse på nettopp dette. Lengden på kurset gjør at man får jobbet ordentlig med de som trenger det, særlig de som har litt oppstartvansker, forklarer Oda Fjeldvær Eggen, Avdelingsleder for Arbeid og Mestring, NAV Nordstrand.

Nær dialog

Det har hele tiden vært viktig å ha nær dialog, ikke bare med NAV Tiltak og tiltaksarrangøren, men også de potensielle kursdeltagerne. Det opplevdes lettere for brukene å stille opp et sted de allerede kjente, så tiltaksarrangøren kom til NAV Nordstrand og hadde et informasjonsmøte for brukerne der. På den måten ble tilbudet lavterskel fra start.

Tiltaksarrangøren gjennomfører inntakssamtalene, i samarbeid med NAV, som en del av prosessen med å kartlegge kandidatene. På den måten kan man finne ut om vedkommende er for dårlig fungerende, eller vil kunne nyttiggjøre seg tiltaket. Etter en omfattende kartlegging av rundt 50 ungdommer ble 25 innsøkt for videre vurdering sammen med tiltaksarrangør om disse kunne nyttiggjøre seg tiltaket. Av disse startet 15 opp i modul én. Av dem gikk åtte over i modul to, de øvrige ble fulgt opp individuelt. I tillegg til kurset blir deltagerne fulgt opp med individuelle samtaler med NAV-veileder, både før og under kursløpet. Deltagerne følges opp tett av NAV-veileder også i kursperioden da man vet at mange av deltagerne har utfordringer knyttet til oppmøte. Oppfølgingen er tettere enn på de kursene der brukerne ikke har utfordringer med å stille opp. Denne oppfølgingen skjer i samarbeid med både tiltaksarrangør og psykisk helsepersonell.

Ann Kristin Tveøy t.v. og Oda Fjeldvær Eggen t.h. Foto: Karin Frölander

Tilrettelagt kurs

Fjeldvær Eggen forteller at individuell veiledning og samtaler er sentralt i kurset, og man får hjelp i prosessen mot arbeid, blant annet gjennom mestringsgrupper som gjennomføres av psykolog. For brukere som er i behandling for eksempel på DPS bakes dette inn i tiltaket, slik at deltagerne får behandling og aktivitet samtidig.

‒ NAV Nordstrand reserverte hele kurset kun for deltakere fra vår egen bydel. Dette har vist seg å ha en positiv effekt. Ikke bare med tanke på å kunne følge opp flere deltakere i samme prosess samtidig, men ungdommene har også fått anledning til å knytte nye kontakter og utvide sitt nettverk på en positiv måte. Deltakerne som i denne satsningen ble plukket ut til å delta i kurset, hadde av ulike årsaker større utfordringer med å gjennomføre tiltak enn dem som normalt ville fått plass. Dette ble gjort mulig ved å kompensere for disse utfordringene ved at veiledere var tett på. Det ble i forkant etablert faste kontaktpunkter mellom tiltaksarrangør, NAV tiltak og NAV Nordstrand. Samtlige parter som har vært involvert har erfart at der man ser de andre samarbeidsaktørene yter det lille ekstra og er på; ønsker man også selv å strekke seg litt lenger for å finne gode og fleksible løsninger.

Avdelingssjef i Avdeling Velferd Bydel Nordstrand, Ann Kristin Tveøy, synes prosjektet er spennende og understreker at det er nødvendig å utforske nye metoder for å hjelpe unge ut i arbeid eller studier: ‒ Den vanlige fremgangsmåten er å snakke med enkeltungdommer, finne ut av deres behov og hekte det opp mot det som måtte være av passende, ledig tiltaksplass – enkeltvis. Nå har vi i stedet satt sammen en gruppe ungdommer med noenlunde samme behov, inngått et samarbeid med en kursleverandør og sammen utviklet en mer helhetlig pakke rundt de unge som har deltatt. Det er en noe annen måte å jobbe på. Det vi ønsker å få ut av dette er tre ting: det ene er resultater for enkeltungdommen, at de kommer i jobb eller studier. Det andre er metodeutprøving for oss for å se om denne arbeidsformen gir noe mer og bedre resultater enn den mer tradisjonelle tilnærmingen. Det tredje er fagopplæringen for våre ansatte, der de lærer av å gjøre noe på enn annen måte enn de vanligvis gjør.

Skreddersøm og tilgjengelighet

Trygg forteller at ekstra oppfølging og individuell tilpasning har vært positivt for ungdommene. ‒ Vi får dem til å føle at de alltid er velkommen, og erfarer at når vi gir litt mer rom pusher de seg selv litt mer også. Vi ser likhetene men også ulikhetene, og tilpasser løpet etter behov. Noen har responderte veldig godt på at de blir trukket i ytelser umiddelbart om de ikke har stilte opp en dag. Andre trenger noe helt annet, som aksepten for å ikke være i 100% form. Da kan vi gi dem ros for at de stiller andre dager og gi dem garanti på at de ikke mister kursplassen som følge av fravær. Andre igjen trenger en sms hver dag for å motiveres til deltagelse, og da får de det.

Fjeldvær Eggen tillegger: ‒ De unge har gitt veldig positive tilbakemeldinger. De forteller at de opplever at de blir sett og gis muligheten til å jobbe med seg selv. Mye handler om holdninger, og det er lett å føle seg avvist. For noen er det en forsvarsmekanisme å legge opp til avvising. For dem skjer det noe når de møtes med spørsmål om hva vi kan gjøre så du kan møte neste gang, fremfor å få kjeft for ikke å møte. Vi vet at flere av de unge har utfordringer i hverdagen som krever at det er enkelt å få kontakt. Det er derfor opprettet en egen tiltakstelefon for både deltaker og arrangører. På den måten er veilederne mer tilgjengelige og problemer som manglende oppmøte, reisepenger eller annet kan løses løpende. Det har fungert godt.

Rett hjelp til rett tid

Trygg legger til at den kontinuerlige kartleggingen under kursløpet var positive også for de som ikke klarte å gå fra første til andre modul. ‒ Vi hadde aldri noen ambisjoner om å få alle over i andre modul, men med kurset fikk vi muligheten til å se deltagerne på en måte de ikke hadde blitt sett før. Det kom fram at noen var alvorlig psykisk syke, og dermed trengte noe annet enn å komme i arbeid. Det gav oss muligheten til å sette inn riktig hjelp. For noen har dette betydd alternative løp med profesjonell hjelp.

Tiltaket skal altså hjelpe deltagerne til å komme i ordinært arbeid, samtidig som de tidlig får hjelp til å mestre de psykiske utfordringene sine. Samtidig legges det også opp til sosialt samvær mellom deltagerne. Det gir deltakerne muligheten til å se at de ikke er alene i en vanskelig situasjon.

Fjeldvær Eggen mener prosjektet har vært positivt på flere måter: ‒ Dette eksperimentet har gitt læring på flere plan. Både for de unge som deltar og for oss som jobber med tiltakene. Vi har blitt en ganske sammensveiset gjeng i ungdomsgruppa, og stiller opp for hverandre. Vi har også lært mye. Dette er kompetanseheving i praksis. Vi har tilegnet oss nyttige erfaringer vi kan ta med oss i det videre arbeidet.

Dette er også noe Tveøy er opptatt av, og avslutter: ‒ Skal vi få til noe annerledes må lederne være med, og de må ha mandat. Jeg er opptatt av å legge til rette for at ansatte utvikler både seg selv og faget sitt gjennom sitt daglige virke. Vi har ulike roller, og fra mitt ståsted betyr det å sette ledere og ansatte i positivt spill, og gi dem positiv kraft og energi, slik at de kan forfølge kreative tanker og lage kreative konstellasjoner i samarbeid med andre, og lære av hverandre.